Denne bildebloggen oppdateres ikke lenger, men du kan følge den videre utviklingen på Kronstad her.

Enn så lenge er etasjene i “slangen” tomme. Her runder jeg hjørnet i sør-øst, går litt vestover og inn i biblioteksts andre etasje, via “kulturaksen”:

Overlyset er mildt sagt flott. Mer om dette i saken på Allmenningen (interne websider ved HiB).

Om det er flere enn meg som er “konstruksjonsnerder”: klikk opp bildet i stort format og sjekk klinket fagverk! Flott at dette er beholdt, særlig her hvor det er så synlig. Slikt ser man ikke lenger, etter at sveising overtok. Nydelig materialbruk er det også, med tynnere strekkstag (tydelig i midten av undergurten – nede) og tykkere trykkstag (på sidene nede). Fremtidens byggstudenter (kanskje andre også for den del) kan med fordel skippe en forelesning og ta en ekskursjon hit.

Vakker konstruksjon, og ikke minst funksjonell. Vi kan regne presist på dette, takket være Carlo Alberto Castigliano, og enda mer presist takket være kongen av statikk Stephen Timoshenko. Vi lar Timoshenko forklare:

Jeg må nok innrømme at jeg ikke lenger henger med på matematikken, men Timoshenko har gitt oss en liten tabell som gir oversikt over hvordan trykk og strekk fordeler seg i fagverket.

Vi må ta moderne ressurser i bruk, og lar med det våre kolleger fra maskin og marinfag forklare hvordan dette henger sammen:

Vakkert blir det i alle fall, og med dette i bakhodet tar vi en liten rundtur ute på mezzaninen:

Rett under “kulturaksen”. Mot vest, til venstre i bildet, og nordover til høyre. I midten ser vi inn i biblioteket.

Inne i biblioteket, i sørenden:

Slik ser det ut inne i idrettsbygget:

Var også en tur oppe i etasjene. Her i fjerde etasje i høyblokka. Det har kommet så mange vegger at video egner seg litt bedre enn stillbilder.

Den siste kranen står ikke lenger. Den ble tatt ned i forrige uke, og markerer for alvor at de tyngste løftene er gjort utendørs. Fra nå av vil det meste av det som skjer med nybygget foregå på innsiden. Her har arbeidene allerede kommet langt i høyblokka og i den sørvestre delen av bygget.

Litt omvendt bibelsk i sommervarmen. I alle fall forsvinner de siste steinene fra sørenden av tomta.

For å bli plassert langs nedkjørselen på vestsiden av bygget.

Det er ikke helt ferskt dette bildet, det er tatt for noen uker siden, men jeg poster det fordi jeg ser for meg å vende tilbake med et bilde fra det samme stedet om en stund. Jeg står ved det som blir “kulturaksen” gjennom bygget – sør-nord – og som her passerer den fremtidige kantinen for ansatte i andre etasje.

En kan nok si mye pent om det nye høgskolebygget, men noe av det jeg liker best er hvordan fasaden forandrer seg med omgivelsene – dvs i forhold til lyset. I morges var dette spesielt tydelig da platene på veggen var blå som himmelen, samtidig som undersiden av baldakinen fanget opp helt andre farger.

For noen uker siden knipset jeg bildet til høyre. I noen sekunder, fra en bestemt synsvinkel, var fasaden gyllen som solnedgangen.

Om noen uker er nok fasaden på den siste delen av bygget, som her titter fra mot den kommende Solheims plass, også dekket med de samme platene.

Den som først har sagt A, i dette tilfellet om sykkelparkering, ender gjerne opp med å måtte at unna litt mer av alfabetet. Spørsmålet blir dermed: hva skjer med sykkelparkeringen på Kronstad?

Bergen vil aksle en status som sykkelby, noe som forplikter. Byen har noen utfordringer, men vi ved HiB kan i det minste yte vår skjerv. Saken er holdt varm av BA (se faksimile), som har fått Byråd Filip Rygg i tale.

Byråden sier rett ut at høgskolen må finne en løsning på de 900 sykkelparkeringsplassene, slik at en vesentlig del av disse plasseres under tak. Vel verd å merke seg er at Rygg samtidig inviterer til dialog med kommunen, med tanke på å kunne sende inn en søknad om støtte til denne type tiltak.

– Om høyskolen ønsker det, kan kommunen være bidragsyter for å få på plass en bedre løsning, sier Rygg via BA.

Rygg sier eksplisitt at det er penger å hente, hvilket trolig betyr at dersom Statsbygg og HiB gjør sin del av jobben, ved å løse parkeringsproblematikken på egen grunn, så kan vi også forvente sykkelvennlige tiltak i høgskolens nærområde.

Ved Stavanger Universitetssjukehus har man ved enkle tiltak fått 500 ansatte til å sykle til jobben. Lignenede tiltak burde la seg realisere i et nybygg i Bergen.

Så hva skjer så ved Høgskolen i Bergen? Joda, en ser på mulighetene for parkering under tak i utomhusanlegg og i tillegg på mulighetene for sykkelparkering i parkeringsanlegget. Forhåpentligvis kommer det en avklaring rimelig snart.

Så vidt jeg kan skjønne vil høgskolen ta kontakt med Bergen kommune straks et kostnadsoverslag er klart. Håp i hengende snøre, med andre ord.

Snart hel vegg i den nordøstre hjørnet også. Alt skrammelet i forgrunnen skjuler vel det som i fremtiden skal bli en park.

Det ble så absolutt ikke husmorvinduer, men kanskje mer en salgs hyttestemning i storformat, i idrettsbygget. I dag satte montørene på plass spesiallagede vinduer i de gamle døråpningen mot sør.

Bildebloggen har også vært i streik i fjorten dager, men arbeidene på Kronstad har ikke stoppet opp av den grunn. Utvendig er et tydelig tegn at skywalken, mellom idrettsbygget og sørsiden av hovedbygget, har blitt kledd inn med glass. Denne broen, begynner eller avslutter (alt ettersom hvordan man ser på det) kulturaksen som strekker seg fra idrettsbygget i sør, gjennom bibliotekets annen etasje og videre forbi ansattkantinen, til studentbygget i nord.

I løpet av de siste ukene har også de siste søylene, med tilhørende dekker, blir støpt ferdig. Med det har høgskolebygget kommet opp i sin fulle høyde, over det hele.

Litt minsvisende tittel, men nettopp husmorvinduer (dog av den gigantiske sorten) var assosiasjonen jeg fikk da jeg så disse rammene i portåpningene på idrettsbygget.

Nå har det hele en ganske annen forklaring, og den har fint lite med vinduer å gjøre. Skjønt det dreier seg om beskyttelse for vær og vind. Dette for å hindre eksponering av et nystøpt dekke i idrettsbygget.

Ferdig malte vegger og gulvbelegg gir etter hvert et godt inntrykk av hvordan lokalene blir. Videoen til venstre er fra musikkavdelingen, mens den til høyre er fra en av etasjene i høyblokka. Litt vanskelig å filme dette på en god måte, men vandringen gir et visst inntrykk:

Arbeidene med å restaurere det gamle murverket er ferdig, stillasene er tatt ned og de gamle dørene på sørveggen er tatt vekk, slik at bygget nærmest er åpent. Her kommer det vel vinduer vil jeg tro.

Vi ser også tydelig skillet mellom det gamle bygget (dvs taket er nytt) og påbygget mot øst.

Overskrifter er ikke alltid så enkelt, men denne ble til fordi dette tjener to formål: dokumentasjon fra Kronstad og litt fagstoff (se nedenfor).

I bildets mellomgrunn ser vi støping av de siste søylerekkene i første etasje, i det nybygget gjør unna siste etappe mot vest.

I bildets forgrunn ser vi kasser med fasadeplater, mens Ulriken troner i bildets bakgrunn.

Så til det som handler om det faglige: Det vi ikke ser er at bildet egentlig er satt sammen av tre bilder, av henholdsvis for-, mellom- og bakgrunn. Hvert delbilde eksponert forskjellig, for å kompensere for kameraets manglende dynamiske omfang. Forskjellen ser en ganske tydelig på historgrammene lagt inn på det øverste og det nederste bildet.

Hadde jeg ikke gjort dette måtte jeg gjort et valg, eller latt kameraets automatikk velge en eksponering som passet til et gjennomsnitt av hele bildet. Det ville gitt en mye lysere himmel, der skyene ville blitt nærmest helt hvite, samtidig som den mørke teglfasaden sannsynligvis ville blitt undereksponert. Nå er ikke resultatet ovenfor helt perfekt heller, siden jeg har latt Photoshop sette sammen bildene automatisk; med litt mer tålmodighet kunne skyene blitt enda tydeligere.

Men, men, dette er såpass på siden at det får holde :)

Skjønt, en svært interessant variant av denne teknikken handler om å legge fokus i forskjellig plan de enkelte delene av bildet, såkalt fokus-stacking, noe som er beslektet med en teknologi som etter hvert blir bygget inn i digitale kameraer der en kan endre fokus etter at bildet er tatt.

Og med det – slutt!